Hjelp fra vulkanen? - Frans-Jan W. Parmentier

Klassekampen, 18. februar 2022
Vulkaner fører til nedkjøling av kloden. Noen ønsker å simulere effekten.
Hjelp fra vulkanen?
På kvelden den 15. januar så jeg noe rart i målingene på værstasjonen jeg har stående hjemme. Lufttrykket gikk plutselig opp og så ned igjen, noe som så ut som et lite sikksakkmønster på grafen. Vanligvis ville jeg ikke tenkt så mye over det, og antatt at det var støy – om jeg ikke hadde hørt like før at det hadde vært et vulkansk utbrudd ved Tonga, sør i Stillehavet. Og ikke bare et lite et. Dette var et utbrudd som gjorde inntrykk verden over.
Eksplosjonen i denne vulkanen, Hunga Tonga-Hunga Ha’apai, var så kraftfull at det oppsto en tsunami som krysset hele Stillehavet, noe som førte til flodbølger helt i Alaska og Peru. Men i tillegg til bølgen gjennom verdenshavet, førte utbruddet også til en trykkbølge i atmosfæren. Eksplosjonen kunne høres på tusenvis av kilometers avstand, helt til New-Zealand og Australia. Trykkbølgen spredde seg lengre og lengre utover, med høyere hastighet enn et passasjerfly – helt til den lille værstasjonen min i Oslo, mer enn 15.600 kilometer unna, plukket den opp knapt 15 timer seinere.
Som geoforsker synes jeg selvfølgelig at utbruddet er fascinerende, men vi må ikke glemme at det var en katastrofe for den lille øystaten Tonga. Hovedstaden, som ligger bare 60 kilometer unna vulkanen, ble rammet hardt av tsunamien og de store mengdene aske som falt ned. Fire mennesker omkom.
Vulkanutbruddet i Pinatubo i Filippinene i 1991 var dramatisk, men viste seg å ha en velkommen bivirkning: det ble kaldere.
Heldigvis er så store vulkanutbrudd veldig sjeldne. Sist gang det skjedde et like stort utbrudd var i 1991, i Pinatubo i Filippinene. Dette utbruddet er ikke bare berømt blant vulkanologer, men havnet også i historiebøkene på grunn av den store påvirkningen det hadde på klimaet vårt. Mengden støv- og sulfurpartikler som ble sluppet ut i utbruddet, var nok til å senke den globale temperaturen med nesten en halv grad i to-tre år.
Det høres kanskje rart ut at en vulkan som spytter ut glovarm lava kan ha en nedkjølende effekt. Likevel er dette tilfelle hvis utbruddet er så kraftig at askeskyen når helt opp til stratosfæren, høyere enn vanlig flyhøyde. Da former det seg svovelpartikler som kan bli svevende rundt på den høyden i opptil flere år, slik at de spres utover hele kloden mens de hele tida reflekterer sollys tilbake til verdensrommet. Dette fører til at mindre stråling når jordoverflaten, som gjør at det blir kaldere.
Etter utbruddet av Hunga Tonga-Hunga Ha’apai lurte mange klimaforskere på om vi nå igjen ville se en sterk avkjølende effekt, som med Pinatubo. Men dessverre: Mengden svoveldioksid som ble sluppet ut, var rundt 50 ganger mindre enn fra Pinatubo. Innflytelsen på klimaet synes foreløpig å være minimal.
Medisinen kan vise seg å være verre enn sykdommen
Noen forskere vil helst ikke vente på det neste giga-utbruddet for å skape en pause i den stadig stigende globale oppvarmingen. I prinsippet kan man nemlig imitere vulkanenes nedkjølende effekt ved å sprøyte svovelpartikler høyt inn i atmosfæren, for eksempel fra et fly eller en ballong. Denne typen kunstige løsninger for å motvirke jordas oppvarming kalles geo-engineering. Dette kan også gjøres på andre måter, som å forstøve havvann for å gjøre skyene klarere slik at de reflekterer mer sollys, eller å sende speil i bane rundt jorda.
Alt dette høres jo fantastisk ut, men det disse radikale klimaløsningene har til felles, er at de ikke er utprøvd i praksis og at medisinen kan vise seg å være verre enn sykdommen. Å begrense mengden sollys har direkte påvirkning på plantevekst, og hvis også værsystemer og regnmønstre endrer seg uventet, kan det ha katastrofale effekter på avlingene og naturen.
Hvor stor denne risikoen er, er enn så lenge ikke klart. Derfor hører man stadig oftere at det nettopp trengs mer forskning for å forstå de eventuelle negative bieffektene. Hvis de viser seg å ikke være så ille, så kunne vi hatt geo-engineering i bakhånd, som en uønsket, men mulig plan B for å fikse klimaproblemet.
Etter mitt syn er dette som å åpne Pandoras eske. Politikere vil utvilsomt la seg friste av løfter om en utvei for klimaproblemet, som gir mulighet til å skåre poeng i løpet av én valgperiode. Men geo-engineering er en farlig avsporing, for det løser ingenting. Så lenge ikke mengden CO₂ i atmosfæren går ned, vil man måtte holde det i gang, mens uønskede bieffekter først vil bli synlige etter at teknologien er på plass på en global skala.
Hvis vi virkelig vil redde planeten vår, bør vi ikke stole på ikke-beviste nødløsninger når vi kan ta tak i kjernen av problemet – våre CO₂-utslipp – umiddelbart. Og hvem vet, kanskje Moder Jord trår til innimellom, ved å høyt og tydelig gi lyd fra seg.
Denne teksten ble trykket i Klassekampen 18. februar 2022. Oversatt av Carline Tromp.